Lioness må bli på sykehuset, ganske lenge for overvåkning. Men en dag når guttene har vært ute en tur, og kommer hjem er hun der. Hun prøver å gå bort til dem, men må banne når hun ikke får tak i krykken legen krever hun må ha. De andre klarer ikke å la være å le. Lioness stirret sint på dem.

"Det er ikke noe morsomt for meg" sier hun sint.

"Beklager, det er bare så typisk deg. Jeg antar vi alle har savnet det." sier King unskyldene.

Da må Lioness også le.

"Hva er det som er så morsomt nå?" spør Hawk.

"Nei, jeg bare ser for meg ansiktene deres når dere kom." ler Lioness.

1 måned senere kunne Lioness kaste krykkene. Og det gjorde hun frivelig.

Det første hun gjorde var å gå ned i trenigssalen og trente litt. Litt senere kom Axel ned, da sitter Lioness og tar en pause.

"Jeg har virkelig kommet ut av form" sier hun. Axel smiler, og går bort til henne.

"Den gangen på sykehuset. Var det bare et engangs tilfelle?" spør Lioness til slutt.

Axel smiler å svarer" Jeg håper da ikke det" sier han. Så trekker han henne inntil seg i et kjærlig kyss.

The End

"Hvor er jeg?" spurte hun med en nesten kraftløs stemme.

"Du er på sykehuset. Du ble skadet av togulykken." Sier han med myk stemme.

"Hvor lenge har jeg ligget her?" nærmest hvisker hun.

"Ca. 1 måned" sier Axel og kysser henne lett på pannen." Men nå burde du hvile deg, jeg kommer innom litt senere"

"Ok" hvisker hun, og så sovnet hun.

Når Axel kom ut spør de andre han spørsmål om Lioness. Axel svarte på alle sammen.

"Vel, det er bra at hun har blitt bedre" avslutter King.

De neste dagene blir Lioness mye bedre, så Axel for tatt en sikkelig samtale med henne.

"Hei, hvordan har du det?" spør Lioness når han kommer.

"Det spør du om? Det er du som er på sykehus, men jeg har det bra" ler Axel.

"Men nå må du fortelle meg hva som har skjedd mens jeg har vært i koma." sier Lioness.

"Vel, det viktigste er at vi har fått tak i Pain." forteller Axel.

"Så jeg har bare vært i veien" spør Lioness, og høres litt trist ut.

"Nei, en av grunnene til at vi fikk tak i Pain, at jeg klarte å bruke super jo-lan, fordi jeg hatet han for å nesten ha drept deg" forklarer Axel.

"King sa at du var ganske bekymret, er det sant?" spør hun.

"Ja, jeg var vel det." sier Axel litt flau.

"Da vet du hvordan det var for meg" sier hun stille.

Da kommer Shark inn.

"Kan dere ikke bare innrømme at dere liker hverandre?" sier Shark. Så går han.

Begge to må le litt, men Lioness får vondt av å le, så hun må prøve å holde seg.

"Vel, han har et poeng." starter Lioness.

Men Axel avbryter henne med å kysse henne. Det blir et langt, og kjærlig kyss.

(Plis skriv hva du syntes)

Axel blir stående igjen alene, og tenker over det King sa.

TILBAKETENKING

- første gang de møtes når han falt på henne, og når de så hverandre rett inn i øynene.

- Og en gang hadde han sett på et overvåkningskamera at hun kjempet for ham når han var besvimt, når Pain for første gang tok på henne, og hun falt ned taket. Han husket hvor bekymret han hadde vært.

- Når han og Hawk hadde styrtet med et fly, og hun hadde klemt han, som om hun ikke helt trodde at han virkelig var i live.

- Når han hadde vært alvorlig syk, og hvor bekymret hun hadde vært.

I NÅTIDEN

Han husket alt dette, og mye mer som det var i går.

Det hadde gått 2 uker og de hadde ikke vært på sykehuset på noen få dager, da telefonen ringte, og en sykepleier sa at de burde komme til sykehuset.

Alle sammen var redde for at det var dårlige nyheter når de kom, men det var det ikke. Legene trodde nemlig at Lioness kom til å våkne den dagen.

"Du burde være der Axel" sier King. Alle i Lioness sin familie var dratt hjem for en uke siden, så Axel var alene med Lioness.

Han satt ved siden av henne da han merket at det rykket litt i øye hennes. Så åpnet de seg sakte. Hun så seg omkring, og forsto ingenting, og hun begynte å bli stresset og hun klarte ikke å bevege seg. Da så hun Axel.